Sommer og vinter, det er alt man tenker på når man tenker et år. Man tenker gode varme tanker om sommeren der man er med venner på stranden og soler seg i lykken. Men man glemmer ikke den deilige vinteren som venter når det er -20 grader og snøen knirker under føttene våre der vi går litt krombøyde og røde i kinnene. Det frister med ullundertøy og varm kakao etter en kald ski dag, her jeg sitter nå i Bærum en slapsete november dag. Jeg kan nesten ikke vente på at den deilige snøen skal komme ned fra den grå himmelen, og bli liggende på den bare bakken. Høst er ikke noe man gleder seg til, den bare er der som en overgang fra den varme sommeren til den kalde vinteren. En overgang mange kunne vært foruten. Men hvis ikke høsten hadde eksistert hadde vel ikke vinteren heller eksistert? Og et år uten en vinter hadde vært som et menneske uten ansikt. Så derfor takker jeg høsten for at jeg kan få mange deilige måneder med ski etter at disse triste, mørke og deprimerende dagene er over. Den deilig vinteren nærmer seg, det blir kaldere og kaldere og ullundertøyet begynner sakte men sikkert å komme frem, jeg kan for min del nesten ikke vente!
