Blå amason- Gro Dahle

Blå amason handler om en mann som er veldig glad i bilen sin, og i starten av novellen får man høre at han også er veldig forsiktig med den. Man får veldig mange språklige bilder som forteller dette; ``han strøk bilen over hoftene, klappet den over ryggen``. Man skjønner også at han kjenner bilen like godt som sin egen lomme; ``ingen andre enn han visste hvordan hun gikk på tredje gir``. I novellen tenker mannen at han har god tid, derfor kan han plukke opp jentene og kjøre dem hvor de vil. Dette kan være et frampek på at han kommer til å få dårlig tid eller at han kommer til å få trøbbel med disse jentene. Det at jentene i baksetet ler når hun i forsetet sier hva hun heter kan også tyde på at noe skal skje. Mannen liker jenta som sitter i forsetet fordi hun har stramme lår og lukter som tyggegummi. De andre jentene i bilen synes han derimot bare er til bry fordi de fniser og ler når han sitter helt i sin egen verden med jenta i forsetet. Denne situasjonen gjør han veldig engstelig og urolig. Da de tre unge jentene satte seg inn i bilen hans ble mannen helt forandret og kom ut av balansen og stemningen som han hadde med bilen før han plukket de opp. Dette kan tyde på at han ikke har så mye erfaring med jenter eller kvinner. I novellen får man et klart inntrykk av at han har mye erfaring med bilen sin, han vet alt som er verdt å vite om den, også ting som andre ikke vet. Teksten er ganske humoristisk, men alvoret lurer under overflaten.

Mannen i novellen snakker om bilen sin som om det skulle være en kvinne, han sier hun til bilen. I gresk mytologi betyr amason en sterk og selvstendig krigerkvinne. Det virker som han er i et kjærlighets forhold til bilen. Kanskje er det derfor han kjøpte en amason, fordi han ønsket å være i et forhold til en tøff kvinne. For han er det ikke bare en bil. Når mannen setter seg inn i bilen, beskriver forfatteren som at han tar på seg noen sko. Bilen er en del av han og et eksempel på dette er når han tenner på jenta i forsetet; ``og girstangen vokste under hånden hans. Ble tykkere, lengre``. Forfatteren har derfor brukt besjelning i teksten fordi girstangen får menneskelige egenskaper. Det er også brukt sammenligning i novellen; ``fornemmet brystene hennes som to snuter``. Forfatteren har brukt korte og enkle setninger som et virkemiddel, det hjelper med å skjønne hvordan mannen tenker; `` han kunne jo bare. Hun satt jo så nær. Han åpnet vinduet. Luft. Luft. Hvis bare det hadde vært de to``. Det er mye gjentagelse i novellen. Noe som går ofte igjen er at han spør seg selv hvor gammel jenta i forsetet kan være. Dette kan tyde på at han ikke har helt kontroll fordi han vil prøve seg på henne. Et annet virkemiddel i teksten er språklige bilder; ``bagasjerommets mørke munn``.

Novellen er skrevet i kronologisk rekkefølge der alt skjer over et lite tidsrom, novellen starter i in medias res. Den er skrevet i tredje person der det er mannen vi følger og vi hører bare hva han mener om situasjonen. I denne novellen kunne det vært interessant å fått høre versjonen til en av jentene, den hadde nok vært ganske annerledes enn denne mannen sin oppfatning av situasjonen. Vendepunktet i novellen vil jeg si at er når mannen plukker opp de tre jentene, da gjør han noe det virker som han ikke gjør så ofte fordi han blir så nervøs. Et annet vendepunkt kan være når jentene stjeler bilen hans, da får han på en måte en ny start uten bilen. Når bilen forsvinner mister han en del av seg selv. Høydepunktet i novellen er når jentene kjører av gårde med bilen, det bygger seg opp mot at noe skal skje med ``kjæresten hans``. Når dette skjer går spenningskurven bratt ned.

Teksten har et snev av ironi ovenfor menn fordi novellen handler om hvor høyt en mann kan sette en bil. Kanskje temaet er å vise hva en mann setter høyest i livet? Kanskje en grunn til at noen menn ser på bilen sin som en kvinne er fordi de føler de kjenner den og føler seg komfortabel med bilen i nærheten. Når de kommer ut og møter ordentlige kvinner merker de at de ikke kjenner og egentlig ikke er så komfortable i kvinners nærvær. Denne novellen har også et tema som handler om holdninger ovenfor kvinner. I denne novellen tenker mannen flere ganger på hvor gammel hun kan være, men han skyver det bort og har egentlig veldig lyst til å prøve seg på henne.

Helt på slutten av novellen når mannen ligger i gresset og ser på Karlsvogna virker det som om han kanskje finner ut at det er noe mer i livet enn den blå amasonen. Derfor er mannen i novellen er en dynamisk person. Kanskje dette er vendepunktet i livet hans?

Bilde:

http://www.vg.no/protokoll/bilder/large/b47756c81c87ffcd9422a2b1e049fdc4.jpg